Arbeidsprinsippet til en nitrogengenerator (tar den nåværende brukte trykksvingadsorpsjonen som et eksempel): Nitrogengeneratoren bruker trykkluft som råmateriale og karbonmolekylsil som adsorbent. Under et visst trykk er adsorpsjonen av oksygen i luften med karbonmolekylsikt mye større enn nitrogen. Derfor vil det meste av oksygenet i luften adsorberes, mens nitrogen blir liggende igjen og kommer inn i systemet gjennom eksosrøret. I henhold til de forskjellige egenskapene til karbonmolekylsikter når det gjelder adsorpsjonskapasitet til adsorberte gasser under forskjellige trykk, vil adsorpsjonen av oksygen på molekylsikter avta under lavtrykksforhold. Ved å redusere trykket inne i adsorberen reduseres adsorpsjonen av oksygen på molekylsikter, og frigjør det adsorberte oksygenet, som er regenereringsprosessen til molekylsikter. Ved å bruke programmerbar kontroll av åpning og lukking av pneumatiske ventiler, kan vekslende sirkulasjon mellom tårn A og B oppnås, med adsorpsjon under trykk og dekompresjonsregenerering for å fullføre oksygennitrogenseparasjon og oppnå kvalifisert nitrogen. Det skal bemerkes at karbonmolekylsikter samtidig kan adsorbere oksygen og nitrogen i luften, og deres adsorpsjonskapasitet øker også med økende trykk. Dessuten er det ingen signifikant forskjell i likevektsadsorpsjonskapasiteten til oksygen og nitrogen ved samme trykk. Derfor er det vanskelig å oppnå effektiv separasjon av oksygen og nitrogen utelukkende basert på trykkendringer. Hvis det tas ytterligere hensyn til adsorpsjonshastighet, kan adsorpsjonskarakteristikkene til oksygen og nitrogen effektivt skilles. Diameteren til oksygenmolekylene er mindre enn nitrogenmolekylene. Derfor er diffusjonshastigheten hundrevis av ganger raskere enn nitrogen, så adsorpsjonshastigheten til oksygen på karbonmolekylsikter er også veldig rask, og når over 90 % på omtrent ett minutt; På dette tidspunktet er adsorpsjonsmengden av nitrogen bare omtrent 5 %, så på dette tidspunktet er det meste av det adsorberte oksygenet oksygen, mens det gjenværende nitrogenet for det meste er nitrogen. På denne måten, hvis adsorpsjonstiden kontrolleres innen 1 minutt, kan oksygen og nitrogen separeres foreløpig. Med andre ord, adsorpsjon og desorpsjon oppnås ved trykkforskjell, med adsorpsjon som skjer når trykket øker og desorpsjon skjer når trykket synker. Skillet mellom oksygen og nitrogen oppnås ved å kontrollere adsorpsjonstiden, som er svært kort. Oksygen er fullstendig adsorbert, mens nitrogen ennå ikke har rukket å adsorbere, og adsorpsjonsprosessen stopper. Derfor krever trykksving adsorpsjon nitrogenproduksjon en endring i trykk og tiden bør kontrolleres innen 1 minutt 4, Forstå andre typer nitrogengeneratorer 1. Dypkjølende luftseparasjon nitrogengeneratorer: Dypkjølende nitrogengeneratorer kan ikke bare produsere nitrogen, men også flytende nitrogen, oppfyller prosesskravene for flytende nitrogen. De kan også lagres i lagringstanker for flytende nitrogen. Når det er en periodisk belastning av nitrogen eller mindre reparasjoner på luftseparasjonsutstyret, går det flytende nitrogenet i lagringstanken inn i fordamperen og varmes opp før det sendes til produktnitrogenrørledningen for å møte nitrogenbehovet til prosessenheten. Dyp kaldluftseparasjon for nitrogenproduksjon bruker luft som råstoff, som komprimeres, renses og deretter flytende til flytende luft gjennom varmeveksling. Flytende luft er hovedsakelig en blanding av flytende oksygen og flytende nitrogen. Ved å utnytte de forskjellige kokepunktene for flytende oksygen og flytende nitrogen (ved 1 atmosfærisk trykk, førstnevnte har et kokepunkt på -183 grad, mens sistnevnte har et kokepunkt på -196 grad ), er nitrogen oppnås ved å separere dem gjennom destillasjon i flytende luft. Det kryogene luftseparasjonsutstyret for nitrogenproduksjon er komplekst, dekker et stort område, har høye infrastrukturkostnader, har en stor engangsinvestering, høye driftskostnader, langsom gassproduksjon (12-24 timer), høye installasjonskrav og en lang syklus. Den kryogene luftseparasjonsnitrogenproduksjonsenheten er egnet for steder med storskala industriell nitrogenproduksjon og flytende nitrogenbehov, mens middels og småskala nitrogenproduksjon virker uøkonomisk.
